Hvorfor en melding om byer og distrikter?

Norge er et langstrakt land i Europas periferi, med levedyktige byer, tettsteder og spredtbygde områder i alle landsdeler. Takket være et gunstig ressursgrunnlag og et fordelaktig bytteforhold i handelen med utlandet, har vi hatt en lang periode med god økonomisk utvikling. Dette har gitt seg utslag i lav arbeidsløshet og vekst i verdiskapingen i alle regioner, og en god regional balanse. Samtidig er det viktig å ruste Norge for fremtiden og sikre bærekraftig vekst og verdiskaping i hele landet. Da må vi ta utgangspunkt både i dagens utviklingstrekk og i fremtidens mål.

Innvandring har gitt sterk befolkningsvekst i byer og byområder, og bidratt positivt til befolkningsutviklingen i distriktene. Store deler av landet har dessuten en ung befolkning i europeisk sammenheng, og dermed også høye fødselstall. Dette gjelder spesielt i de større byene. Arbeidsinnvandringen har gitt en økende arbeidsfør befolkning, ikke minst i de små og mellomstore byene.

Den demografiske sammensetningen er i endring og en større andel av befolkningen er i øvre aldersklasser. Det blir færre yrkesaktive for hver pensjonist. Veksten i andel eldre vil ha stor betydning framover. Relativt sett får den størst betydning i distriktene. Behovet for helse- og omsorgstjenster i kommunene vil øke, og det vil bli tøffere konkurranse om den kompetente arbeidskraften. Større kommuner er nødvendig for å skape sterkere fagmiljøer og sikre innbyggerne likeverdige og gode tjenester i årene som kommer.

Nesten 90 % av befolkningen bor i store, mellomstore eller små byregioner. Med unntak av de fire største er norske byområder små i internasjonal sammenheng. De er i tillegg stort sett plassert langt fra hverandre og har lav tetthet både når det gjelder antall innbyggere og antall arbeidsplasser.

Hvordan byene og byregionene fungerer, har betydning både for den økonomiske, sosiale og miljømessige utviklingen. De spredtbygde områdene har ressurser av stor betydning for landets økonomi. Lokal og regional planlegging er derfor viktig for en fremtidig bærekraftig utvikling i hele landet. Vi må skape gode transportløsninger, konkurransedyktige forutsetninger for næringsutvikling, attraktive bomiljøer, et godt tjenestetilbud og samtidig sikre at viktige verdier og hensyn ivaretas.

En bærekraftig utvikling krever at byene og distriktene ses i sammenheng. Utfordringen er å styrke den økonomiske utviklingen, levekårene og attraktiviteten for innbyggere, næringsdrivende og besøkende, samtidig som klimagassutslippene og arealforbruket reduseres.

Tidligere har Norge vært gjennom flere vellykkede omstillinger. I dag kan vi se nye utfordringer i næringslivet blant annet som følge av redusert oljepris. Omstillingen skaper også muligheter for å fremskynde det grønne skiftet, og overgang til lavutslippssamfunnet. Samtidig pågår en rekke strukturendringer i offentlig sektor for å trygge viktige velferdstjenester for fremtiden. Men omstilling er også krevende for alle som blir berørt. Utfordringene er forskjellige i de ulike delene av landet. Dette reiser også spørsmål om hvordan vi skal leve og hvor vi skal bo, og hvordan landet skal styrke konkurransekraften og dermed legge til rette for nye næringer og arbeidsplasser.

 

Begreper og definisjoner

Region: Både i dagligtale og i ulike typer faglige utredninger blir begrepet ”regioner” brukt om svært ulike størrelser. Her brukes regioner hovedsakelig om funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner. Inndelingen bygger på faktisk pendling og gir rimelige grenser for størrelse og innhold i det arbeidsmarkedet som både personer og bedrifter reelt benytter seg av.

Byregion: Bo- og arbeidsmarkedsregionene deles inn i ulike sentralitetstyper, blant annet basert på antall innbyggere i det største senteret i regionen og tilgang på tjenester og offentlige institusjoner. Byregionene inkluderer småbyregioner fra 10 000 innbyggere til Osloregionen med nesten 1,3 mill. innbyggere

Vi ønsker ditt innspill på: