Distriktspolitikk under nye forutsetninger

Hvordan kan den lokale verdiskapingen styrkes?
Er det områder hvor lovgivning eller nasjonal politikk er til hinder for en forsvarlig utnytting av ressursgrunnlaget i lokalsamfunnet?
Hvilke nasjonale interesser er det viktig å ivareta når det åpnes for økt utnytting og verdiskaping basert på lokale ressurser?
På hvilken måte kan distriktskommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling, herunder inkludering av arbeidsinnvandrere, næringsutvikling og bærekraftig ressursutnytting, styrkes?

Distriktene har andre utfordringer nå enn for få år siden. Tidligere ga arbeidsløshet og flyttetall grunn til bekymring. De siste årene har arbeidsløsheten vært lav og flyttetallene stort sett i balanse de fleste steder, mens befolkningsstrukturen innebærer at det fødes færre enn det dør i spredtbygde områder. Arbeidsinnvandring har i mange kommuner snudd befolkningsnedgang til vekst. Inkludering av arbeidsinnvandrere er derfor blitt et viktigere tema.

De regionale forskjellene i arbeidsledighet er små, samtidig som ledighetsnivået fremdeles er lavt i europeisk sammenheng. Mangel på kompetent arbeidskraft er en utfordring i mange distriktsområder. De geografiske inntektsforskjellene er dessuten betraktelig lavere nå enn for 30–40 år siden. De tradisjonelle skillelinjene mellom nord og sør er heller ikke like tydelige som de var i store deler av etterkrigstiden.

Nye næringer har skapt vekst og optimisme mange steder, spesielt i Kyst-Norge, og i økende grad i Nord-Norge. Samtidig skjer det strukturendringer i næringslivet som gir utfordringer for enkeltmennesker og familier, og samfunnsutviklingen i mange mindre arbeidsmarkeder. Spesielt i innlandet, og i indre fjord- og dalstrøk over hele landet, har det skjedd en gradvis uttynning av næringslivet så vel som av offentlig sektor. Kommunene har en spesiell rolle på slike steder, samtidig som de er små og har kompetanseutfordringer. Kommunereformen vil bøte på noe av dette. Vi vil likevel fortsatt ha kommuner som er befolkningsmessig små og arealmessig store, med behov for særlige innsatser.

Regionenes framtidige vekst vil være avhengig av tilgangen på menneskelige og naturbaserte ressurser og kapital. Mange av distriktsnæringene er knyttet til naturressurser og/eller natur- og kulturverdier, slik som landbruk, sjømat, turisme, mineralutvinning og energiproduksjon. Fritidsaktiviteter og hytteområder er i mange distrikter en sentral næringsveg og er samtidig et viktig rekreasjonstilbud for en stadig større urban befolkning. Fjellområdenes betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling og ressursutnyttelse er viet stadig større oppmerksomhet internasjonalt. Kombinasjonen av ulike typer vare- og tjenesteytende næringer basert på fjellområdenes unike ressurser er fremhevet. Det samme er kombinasjonen av lokal erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap. Utnytting av naturressurser vil alltid kreve avveiing mellom ulike interesser. På den ene siden er det nødvendig å legge til rette for at tilgjengelige ressurser kan utnyttes til verdiskaping, næringsutvilkling og sysselsetting. På den andre siden skal nasjonale interesser og internasjonale forpliktelser ivaretas.

Distrikts- og regionalpolitikk

Regjeringen vil legge til rette for vekst i hele Norge, og gi grunnlag for gode levekår i alle deler av landet. Det viktigste for å sikre vekstkraftige regioner er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye og lønnsomme arbeidsplasser.

Regjeringen har startet arbeidet med å fornye regionalpolitikken gjennom å ha en bredere tilnærming. Det viktigste distriktspolitiske virkemiddelet er derfor gode rammebetingelser for næringsliv, innovasjon og entreprenørskap.

Innsatsen skal rettes mot å utvikle samspillet og fellesskapet mellom byene og regionene omkring og å bedre næringslivets rammebetingelser.

Om nettstedet

På dette nettstedet har alle som ønsker hatt mulighet til å komme med innspill til stortingsmeldingen om bærekraftige byer og sterke distrikter.

Fristen for å komme med innspill gikk ut 30. september 2016.
Vi takker for alle gode innspill.
Stortingsmeldingen vil foreligge tidlig i 2017.

På nettstedet finner du lenker til alle innspillene som har kommet inn og dialogmøtene som har vært avholdt.

1 svar til “Distriktspolitikk under nye forutsetninger”

  1. Det virker ironisk at den sittende regjering inviterer til åpen diskurs rundt distriktspolitikken, samtidig som den myker opp de føringene som ligger til grunn for lokal vitalitet. Solberg-regjeringen foreslo i sin regjeringserklæring å oppheve tidsavgrensingen på 25 år for eierskapet til fiskerettighetene, det vi kaller kvoter. Den samme regjering foreslår også en oppmyking av deltakerloven, som ble innført for å sikre at fiskerettighetene er forbeholdt aktive fiskere som er norske statsborgere. Det samme samfunnsproblemet ser vi også innen oppdrett og energi. Ressursene må foredles lokalt, og det må systematisk bygges opp lokalt eierskap til hele verdikjeden, slik at ikke ressursene forsvinner. Det er viktig for demokratiet, og for økonomisk og ikke minst naturmessig bærekraft. Regjeringen kan støtte om lokal vekst ved å ikke gi vekk livsgrunnlaget til lavestbydende internasjonale aktør via proxy, ved å renske opp i eksisterende grums ved å etterforske og kansellere tvilsomme avtaler og konsesjoner, og ved å sørge for at det blir lett å starte opp små og mellomstore bedrifter ute i distriktene ved å fjerne byråkrati og via støtte til lokale clusters og lokale tilbakejøp av ressurser. Eksempelartikler: http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109 http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/03/07/219484/jeg-har-ikke-gitt-kjell-inge-rokke-frie-hender-i-nord http://www.nordlys.no/debatt/i-rokke-selskapene-har-brukt-mange-metoder-for-a-slippe-unna-forpliktelsene-de-har-laget-falske-sedler-som-viser-leveranser-i/o/1-79-7181751
Stengt for kommentarer.