Samordnede løsninger og attraktive bymiljø

Plan- og bygningsloven er kommunenes viktigste verktøy for planlegging av arealbruk og samfunnsutvikling. Samfunns- og arealplanleggingen må bidra til helhetlige og bærekraftige løsninger som styrker den økonomiske verdiskapingen, konkurransekraften og den sosiale utviklingen i hele landet. I mange byområder vil press på arealene kunne gi økte konflikter mellom ulike brukerinteresser, og mellom bruk og vern av arealer.

Attraktivitet er et begrep som ofte brukes for å beskrive en region, en kommune eller et sted. Næringsliv, besøkende og beboere legger vekt på ulike egenskaper. Vi vet at et attraktivt bymiljø og attraktive boliger er stadig viktigere for hvor i regionen folk velger å bosette seg. Mens utbyggerne ofte vurderer attraktivitet ut fra det enkelte prosjekt, må kommunene ha et helhetsperspektiv og prioritere ut fra det.

Samfunnsplanlegging handler om hvordan vi innretter hverdagen vår, om utvikling og lokalisering av boliger, arbeidsplasser, tilgang på skoler, barnehager, handel og tjenester og felles uterom. Trygghet og sikkerhet oppfattes som viktig, og det gjør også kultur og kulturmiljø, naturmiljø og møteplasser. Problemstillingene er ekstra tydelige der folk bor tett. Et eksempel: Hvordan kan byene sikre at de offentlige uterommene danner et sammenhengende nett, slik at det blir enkelt og attraktivt å bruke sykkel eller beina i hverdagen?

Det drives i dag aktiv samfunns- og arealplanlegging både i kommuner og fylkeskommuner.  Men effektiviteten og gjennomføringskraften hemmes blant annet ved at sammenhengen mellom samfunns- og økonomiplanleggingen og øvrige planer er svak. Gode koblinger mellom samfunns-, areal- og økonomiplanlegging vil kunne gi bedre samordning og gjennomføringskraft. Forpliktende avtaler mellom stat, fylkeskommune og kommuner, som legger kommunale og regionale planer til grunn, kan bidra til å sikre gjennomføring av planene. Staten kan også bidra til gode løsninger gjennom samordning av lover, regelverk og veiledning.

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom fylkeskommuner, kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling og reduserte klimagassutslipp. Retningslinjene gjelder for hele landet, men må tilpasses regionale og lokale forhold. Ulike byer og steder står overfor ulike utfordringer, både når det gjelder arealplanlegging, boligtilførsel og regionalt samarbeid.

Gjennom planleggingen må kommunene avveie mange ulike og til dels motstridende interesser. Statlige myndigheter er ofte dårlig samordnet mellom ulike sektorområder. Dette skaper vansker for fylkeskommuner og kommuner. I tillegg er det flere lover med konsekvenser for arealbruk og samfunnsutvikling som ikke er tilstrekkelig samordnet med plan- og bygningsloven. Dette kan gjøre det vanskelig for kommuner og fylkeskommuner å ta  tilstrekkelig helhetlig grep om samfunnsutviklingen.

Byregioner strekker seg gjerne over kommunegrenser og i enkelte tilfeller også fylkesgrenser. Dette gir samordningsutfordringer når det gjelder bruken av plansystemet. Manglende samordning kan føre til fragmenterte løsninger i ellers naturlige felles bo- og arbeidsmarkeder. Dermed blir det vanskeligere å utvikle helhetlige utbyggingsmønstre og effektive regionale transportsystemer. Færre kommuner i byområdene kan gi bedre grunnlag for mer helhetlige løsninger. Det vil likevel alltid være behov for koordinering på tvers av kommunegrensene. Det regionale nivået må utnytte samordnende rammer for arealplanleggingen gjennom overordnede bolig-, areal- og transportplaner.

Forpliktende byutviklingsavtaler basert på regionale areal- og transportplaner med et samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommuner er en ny modell innen areal- og transportplanlegging. De kan forsterke den regionale planens samordning av ulike sektorer. Det gir mulighet for forutsigbare og effektive planprosesser, bedre tilpasning til lokale forhold og godt lokalt og regionalt samarbeid.

Regjeringen vil inngå bymiljøavtaler for finansiering av transportsystemet i de ni største byregionene. I tillegg til bymiljøavtaler, ønsker regjeringen å ta i bruk byutviklingsavtaler i storbyregionene for å sikre en effektiv arealbruk og boligbygging. Byutviklingsavtalene følger opp arealdimensjonen i bymiljøavtalene. De omfatter tiltak som gjelder arealbruk, boligbygging og infrastruktur. Avtalene vil bidra til en samordnet og effektiv planlegging av boligbygging og infrastruktur i storbyområdene.