Samordnede løsninger og attraktive bymiljø
På hvilke områder er det spesielt behov for å sikre bedre samordning mellom sektorer og ulike lover og regelverk?
På hvilke områder er det behov for å utvikle et bedre og mer forpliktende samarbeid mellom forvaltningsnivåene for å sikre gjennomføringen av vedtatte planer samtidig som lokaldemokratiets handlingsrom og innflytelse styrkes?
Hvordan kan stat, kommune og fylkeskommune bidra til at en attraktiv og velfungerende by i større grad skaper ringvirkninger og bærekraftig vekst i sitt funksjonelle omland?
Hvordan kan staten bli en bedre samarbeidspartner for byene og bidra til å forsterke deres tiltak for å få klimautslippene ned, bokvaliteten opp og nytt liv i sentrum?
Plan- og bygningsloven er kommunenes viktigste verktøy for planlegging av arealbruk og samfunnsutvikling. Samfunns- og arealplanleggingen må bidra til helhetlige og bærekraftige løsninger som styrker den økonomiske verdiskapingen, konkurransekraften og den sosiale utviklingen i hele landet. I mange byområder vil press på arealene kunne gi økte konflikter mellom ulike brukerinteresser, og mellom bruk og vern av arealer.
Attraktivitet er et begrep som ofte brukes for å beskrive en region, en kommune eller et sted. Næringsliv, besøkende og beboere legger vekt på ulike egenskaper. Vi vet at et attraktivt bymiljø og attraktive boliger er stadig viktigere for hvor i regionen folk velger å bosette seg. Mens utbyggerne ofte vurderer attraktivitet ut fra det enkelte prosjekt, må kommunene ha et helhetsperspektiv og prioritere ut fra det.
Samfunnsplanlegging handler om hvordan vi innretter hverdagen vår, om utvikling og lokalisering av boliger, arbeidsplasser, tilgang på skoler, barnehager, handel og tjenester og felles uterom. Trygghet og sikkerhet oppfattes som viktig, og det gjør også kultur og kulturmiljø, naturmiljø og møteplasser. Problemstillingene er ekstra tydelige der folk bor tett. Et eksempel: Hvordan kan byene sikre at de offentlige uterommene danner et sammenhengende nett, slik at det blir enkelt og attraktivt å bruke sykkel eller beina i hverdagen?
Det drives i dag aktiv samfunns- og arealplanlegging både i kommuner og fylkeskommuner. Men effektiviteten og gjennomføringskraften hemmes blant annet ved at sammenhengen mellom samfunns- og økonomiplanleggingen og øvrige planer er svak. Gode koblinger mellom samfunns-, areal- og økonomiplanlegging vil kunne gi bedre samordning og gjennomføringskraft. Forpliktende avtaler mellom stat, fylkeskommune og kommuner, som legger kommunale og regionale planer til grunn, kan bidra til å sikre gjennomføring av planene. Staten kan også bidra til gode løsninger gjennom samordning av lover, regelverk og veiledning.
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom fylkeskommuner, kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling og reduserte klimagassutslipp. Retningslinjene gjelder for hele landet, men må tilpasses regionale og lokale forhold. Ulike byer og steder står overfor ulike utfordringer, både når det gjelder arealplanlegging, boligtilførsel og regionalt samarbeid.
Gjennom planleggingen må kommunene avveie mange ulike og til dels motstridende interesser. Statlige myndigheter er ofte dårlig samordnet mellom ulike sektorområder. Dette skaper vansker for fylkeskommuner og kommuner. I tillegg er det flere lover med konsekvenser for arealbruk og samfunnsutvikling som ikke er tilstrekkelig samordnet med plan- og bygningsloven. Dette kan gjøre det vanskelig for kommuner og fylkeskommuner å ta tilstrekkelig helhetlig grep om samfunnsutviklingen.
Byregioner strekker seg gjerne over kommunegrenser og i enkelte tilfeller også fylkesgrenser. Dette gir samordningsutfordringer når det gjelder bruken av plansystemet. Manglende samordning kan føre til fragmenterte løsninger i ellers naturlige felles bo- og arbeidsmarkeder. Dermed blir det vanskeligere å utvikle helhetlige utbyggingsmønstre og effektive regionale transportsystemer. Færre kommuner i byområdene kan gi bedre grunnlag for mer helhetlige løsninger. Det vil likevel alltid være behov for koordinering på tvers av kommunegrensene. Det regionale nivået må utnytte samordnende rammer for arealplanleggingen gjennom overordnede bolig-, areal- og transportplaner.
Forpliktende byutviklingsavtaler basert på regionale areal- og transportplaner med et samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommuner er en ny modell innen areal- og transportplanlegging. De kan forsterke den regionale planens samordning av ulike sektorer. Det gir mulighet for forutsigbare og effektive planprosesser, bedre tilpasning til lokale forhold og godt lokalt og regionalt samarbeid.
Regjeringen vil inngå bymiljøavtaler for finansiering av transportsystemet i de ni største byregionene. I tillegg til bymiljøavtaler, ønsker regjeringen å ta i bruk byutviklingsavtaler i storbyregionene for å sikre en effektiv arealbruk og boligbygging. Byutviklingsavtalene følger opp arealdimensjonen i bymiljøavtalene. De omfatter tiltak som gjelder arealbruk, boligbygging og infrastruktur. Avtalene vil bidra til en samordnet og effektiv planlegging av boligbygging og infrastruktur i storbyområdene.
Gode og effektive planprosesser
Regjeringen vektlegger raskere planlegging av bolig, næring og samferdsel, forenkler plan- og bygningsloven, satser på IKT og styrker det lokale selvstyret. Budskapet her er at loven er fleksibel og legger til rette for planlegging etter behov.
Attraktiv og klimavennlig by- og tettstedsutvikling
Regjeringen er opptatt av et godt samarbeid med fylkeskommunene og kommunene om å få ned klimagassutslippene og å skape velfungerende, trygge og sunne byer og tettsteder. Planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, intercitysatsingen, bymiljø- og byutviklingsavtaler, byregionprogrammet, Plansatsingen for de største byene og belønningsordningen for gang- og sykkelveier, er viktige virkemidler.
Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging
For å hindre alvorlige klimaendringer må vi i årene som kommer forberede oss på en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Vi må også tilpasse oss effekten av klimaendringer som allerede skjer. Dette krever at vi tar i bruk sterkere virkemidler enn vi har gjort til nå, og at vi sikrer effektiv ressursutnyttelse i areal- og samfunnsutviklingen. Samtidig blir det viktig å legge til rette for økt verdiskaping og næringsutvikling, og innovasjon og vekst i nye og grønne næringer.
Bærekraftig utvikling
En samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Bærekraft må vurderes ut fra de sosiale, miljømessige og økonomiske sidene ved samfunnsutviklingen.
Verdiskaping
Omforming av ressurser til verdier som direkte eller indirekte kan dekke behov for den enkelte, for samfunnet eller for næringslivet.
Statlige planretningslinjer
Konkretiserer nasjonale forventninger til planleggingen. Skal legges til grunn for statlig, regional og kommunal planlegging og enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven og annet lovverk.
Planstrategi
En prioritering av kommunens eller fylkeskommunens planlegging de kommende fire årene. Tar utgangspunkt i dagens situasjon og ønsket utvikling framover. Skal ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom planleggingen den neste perioden og hvilke planer som kan gis fortsatt gyldighet eller må revideres.
Helhetlig planlegging
Dette er planlegging som samordner mål og strategier fra ulike sektorområder og forvaltningsnivåer for å finne løsningene som gir best måloppnåelse totalt sett. Slik planlegging skjer på tvers av forvaltningsnivåer og faglige sektorgrenser.
Samfunnsplanlegging
Summen av alle forvaltningsnivåers og sektorers planlegging for samfunnsutvikling. I kommunene er kommuneplanens samfunnsdel den viktigste arenaen for helhetlig samfunnsplanlegging.
Arealplanlegging
Den viktigste arealplanleggingen skjer gjennom kommuneplanens arealdel. Dette er en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom samfunnsutvikling og arealbruk. Arealbruken konkretiseres gjennom reguleringsplaner. På et overordnet nivå kan regional plan gi retningslinjer for arealbruk i fylket. Staten kan i spesielle tilfeller tre inn i kommunens myndighet og utarbeide arealdel til kommuneplan
Om nettstedet
På dette nettstedet har alle som ønsker hatt mulighet til å komme med innspill til stortingsmeldingen om bærekraftige byer og sterke distrikter.
Fristen for å komme med innspill gikk ut 30. september 2016.
Vi takker for alle gode innspill.
Stortingsmeldingen vil foreligge tidlig i 2017.
På nettstedet finner du lenker til alle innspillene som har kommet inn og dialogmøtene som har vært avholdt.
1 svar til “Samordnede løsninger og attraktive bymiljø”