Vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder i hele landet

Høy sysselsetting i hele landet er avgjørende for framtidig velstand og velferd. Norge er et høykostland og må ha arbeidsplasser med høy produktivitet.

Produktivitetskommisjonen er opptatt av at Norge som en liten, åpen økonomi må utnytte den internasjonale teknologiutviklingen, og at det må legges større vekt på forutsetninger for å ta i bruk teknologiske nyvinninger. Det krever rammebetingelser som stimulerer til kompetanseutvikling og omstillingsevne i arbeidsmarkedet. God kobling mellom høyere utdanning, forskning og næringsliv vil bidra til dette.

Næringslivet er konkurranseutsatt og en del av en global arbeidsdeling. Det er betydelige forskjeller i næringsstruktur mellom ulike deler av Norge, og en tydelig arbeidsdeling regionene imellom. Mens hovedstadsregionen og de andre større byene har en stor tjenestesektor, skjer vareproduksjon og råvareuttak andre steder. Det er vesentlige forskjeller i økonomisk verdiskaping mellom kommunene. Den høyeste verdiskapingen per innbygger finner vi i flere distriktskommuner og i noen byregioner, den laveste i en rekke distriktskommuner.

Vekstkraftige regioner er avhengig av et næringsliv som kan ta vare på og skape nye og lønnsomme arbeidsplasser. Bedre rammebetingelser gjennom økt satsing på infrastruktur, næringsrettet forskning og næringsklynger bidrar positivt. Det samme gjør vekstfremmende skattelettelser. I tillegg er den differensierte arbeidsgiveravgiften et kraftfullt distriktspolitisk virkemiddel. For å få til en større satsing på fylkesveier er noe av de regionalpolitiske utviklingsmidlene til fylkeskommunene  omprioritert, samtidig som de målrettes mot nærings- og bedriftsrettede tiltak.

For bedrifter og befolkning er det arbeidsmarkedsregionene som er hverdagsregionene. Disse må fungere godt, uavhengig av administrative grenser. Den offentlige innsatsen må tilpasses næringslivet i den enkelte region. Flere sektorer påvirker utviklingen i arbeidsmarkedene. Kunnskaps- og innovasjonspolitikken, boligpolitikken, næringspolitikken, kulturpolitikken, arealpolitikken og samferdselspolitikken er eksempler på politikkområder som bør tilpasses ulike regioners forutsetninger. Det overordnete målet må være at staten, det regionale folkevalgte nivået og kommunene sammen legger til rette for miljømessig, sosial og økonomisk utvikling i den enkelte region.

Bedriftenes, institusjonenes og menneskenes valg av lokalisering og bosetting gjør at kompetanse­arbeidsplasser i stor grad vokser fram i større arbeidsmarkeder. Større fagmiljøer og et større mangfold av arbeidsgivere er attraktivt, både for bedrifter som ønsker å ekspandere eller etablere ny virksomhet, og for høyt utdannede arbeidstakere.

Produktivitetskommisjonen fremhever betydningen av sterke byregioner for å sikre økonomisk utvikling bredt utover landet. Attraktive byregioner kan vokse til større og mer integrerte arbeidsmarkeder ved at ny infrastruktur knytter omlandet og byen tettere og mer effektivt sammen. For at byregioner skal utvikle seg på en bærekraftig måte, er det viktig med en helhetlig planlegging for lokalisering av bolig og næring slik at arealforbruket blir minst mulig og forholdene legges til rette for mest mulig kollektiv transport.

Tilgang på boliger er viktig for økonomisk vekst. Befolkningsøkningen har ført til press på boligmarkedet mange steder i landet. I de største byene, der befolkningsveksten er høy, er det en utfordring å få bygget nok boliger på steder med god kollektivdekning. På mange mindre steder er det en utfordring at byggekostnadene er høyere enn boligprisene. Både i byer og distrikter er det en utfordring å skaffe gode boliger for langtidsleie til arbeidskraft som kommer til landet for å jobbe her noen år. Denne gruppen er ikke nødvendigvis interessert i å etablere seg på eiermarkedet og utleiemarkedet fungerer ikke optimalt overalt.